klimaendring

Det hjelper dessverre ikke med vindmøller og solenergi, når huset oversvømmes av vann.

Det er rart, hvor lite oppmerksomhet det er rundt alt som fungerer. Vi i Norge har i generasjoner vært bortskjemte med rent og godt vann. Vi nyter det når vi kommer hjem fra ferie. Bortsett fra det, så tenker vi veldig lite på den verdifulle infrastrukturen som vi har liggende nedgravd i bakken og som sikrer oss denne livsnødvendige ressursen.

Været har endret seg

Klimaforskerne er skjønt enige i at det er vann som vil gi de største problemene for Norge framover. Nedbøren ventes å øke med 18 prosent frem mot 2100 dersom ikke klimagassutslippene reduseres. Kanskje kan økningen bli enda større.

Klimaendringene er her allerede.  Gjennomsnittstemperaturen har økte med 1,3 grader. Det er korttidsnedbøren som har økt mest. Vi merker at været har endret seg – styrtregn og flom har blitt mye vanligere. Og dette koster.

Fokus på vedlikehold

Norske myndigheter har forpliktet seg til å redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. Spør du derimot en politiker om hva vi skal gjøre med klimaendringene, så svarer de ofte at vi må elektrifisere bilparken, sette opp flere vindmøller og kjøpe kvoter. Det hjelper lite når kloakken slår opp i kjelleren, huset oversvømmes av ukontrollert overflatevann eller i verste fall rives vekk av flom. Da er det for sent å angre at man har stemt på politikere som ikke er opptatt av vedlikehold.

Det er først ved flomutvikling og uforholdsmessig mye nedbør, at vi bli minnet om hvilken standard vi har på vann og avløp i Norge. Standard som vi ikke kan ta for gitt.

Kan ikke bygge oss ut av klimakrisen

Norsk Vann forteller til stadighet våre myndigheter at vann- og avløpssystemer i norske kommuner har et investeringsbehov på 280 milliarder kr. Men det er ingen politikere som går til valg på lovnader om å bevilge flere hundre millioner kroner til oppgradering av kloakkrør. Det er lite tvil om at snorklipping trumfer rehabilitering.

Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisen. Byggebransjen står for store CO2-utslipp globalt og nasjonalt og det tar mange tiår før et energieffektivt nybygg er «tilbakebetalt» klima-messig.  Det er ikke bedre for klimaet å rive og bygge nytt framfor å rehabilitere. Det vet våre barn, fordi de lærer om gjenbruk og resirkulering på skolen. Vi trenger politikere som også skjønner dette.

Må bli flaut å klippe snorer

For samtidig som vi skal kutte våre klimagassutslipp, må vi tilpasse oss et villere og våtere klima. Her kan det offentlige gå foran som et godt eksempel. Offentlige anskaffelser utgjør rundt 500 milliarder hvert eneste år og klimasmarte offentlige anskaffelser kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner. Vi må tenke nytt, for det er gjennom rehabilitering og smartere bruk av eksisterende bygninger og infrastruktur vi kan gjøre en forskjell, både når det gjelder klimatilpasning og utslippskutt. Det må bli flaut å klippe snorer og stas å rehabilitere.

Kan bli en ny vekstnæring for Norge

Vi som bransje bidrar gjerne både med utslippskutt og smarte løsninger. Våre folk er i dag knapt til stede i offentligheten. Mediene synes ikke det er så interessant å intervjue folk som jobber i grøfta, dessverre. Derfor er det også få som er klar over hvor mange arbeidsplasser vi representerer. Norsk vannbransje er i dag en komplett verdikjede av vann- og avløpsverk, teknologibedrifter, konsulentselskaper og utdannings- og forskningsinstitusjoner med høy kompetanse.

Vi har alle forutsetninger for å ivareta eksisterende infrastruktur med lokal arbeidskraft før oppgavene blir så store det kun er multinasjonale storkonsern som er rigget for oppgaven.

Det er helt nødvendig å ruste samfunnet vårt for et villere og våtere klima, da må fokus være å ta vare på eksisterende infrastruktur så vel som å bygge nye smartere løsninger med lavest mulig utslipp. Dette er kompetanse som vil bli etterspurt langt utover våre landegrenser. Derfor, kjære politikere, er vannbransjen et strålende eksempel på en mulig vekstnæring i det grønne skiftet på lik linje med vindmøller, solenergi og elektriske ferjer.

CC Sibbern, CEO, Vitek AS